Selv med dagens historisk lave rentenivå, ligger renten på et forbrukslån milevis over det man må betale på et boliglån og også en god del over et typisk billån, men hvorfor er det egentlig slik?

Risikoen avspeiles i renten

Den enkle forklaringen på hvorfor forbrukslån er så mye dyrere enn andre lånetyper, er ganske enkelt at risikoen banken tar avspeiles i rentenivået. På et boliglån der banken har sikkerhet i form av pant i boligen, er risikoen for at banken skal miste pengene sine, liten. På et usikret forbrukslån har banken ingen sikkerhet for lånebeløpet, så hvis låntaker av en eller annen grunn misligholder lånet, er det en lang og kostbar prosess for banken å foreta en rettslig inndrivning, og i mange tilfeller er det bedre for banken å bare avskrive lånet som tap.

Risiko er imidlertid ikke den eneste faktoren som er med på å drive opp renten på forbrukslån. Styringsrenten fra Norges Bank spiller også inn i følge www.billigeforbrukslån.no/, da det er denne som bestemmer hvor mye det koster banken å låne pengene som de skal låne videre til deg. Isolert sett er denne kostnaden den samme for banken, uansett om pengene de låner fra Norges Balnk skal lånes videre ut som et boliglån eller et forbrukslån, men allikevel ser man ofte at den nominelle renten på forbrukslån øker mer enn den nominelle renten på boliglån, når Norges Bank øker renten. Dette bringer oss til den tredje grunnen til at det er stor forskjell i rentenivået på boliglån og usikrede forbrukslån; Bankenes krav til profitt på et låneprodukt.

Banken låner ut penger for å tjene penger og de må selvsagt få dekket sine kostnader forbundet med et låneprodukt, gjennom rentepåslaget på produktet. Som vi har sett er bankens risiko forbundet med et forbrukslån høyere, og derfor vil en del av rentepåslaget gå til å dekke de tap banken har på lån som ikke blir betalt tilbake. På mange måter kan man si at alle de låntakere som er ærlige og betaler ned på sine lån som de skal, i fellesskap er med på å betale for den gruppen av låntakere som løper fra ansvaret sitt og ikke betaler tilbake lånet.

En annen bidragsyter til det høye rentenivået på forbrukslån er den harde konkurransen i markedet. På det norske markedet er det svært mange aktører som tilbyr ulike former for kredittkort og usikrede forbrukslån og det gjør at bankene må bruke mye penger på markedsføring for å ta markedsandeler. Dette skjer både via annonsering, men i like stor grad ved at bankene betaler provisjon til lånemeglere og selgere som skaper salg for banken. Selv for en liten lånemegler, er det ikke unormalt å motta en provisjon på helt opp mot 10.000kr. Fra banken, på formidling av et forbrukslån på 250.000kr. I teorien burde en stor konkurranse blant tilbyderne av forbrukslån være med på å drive renten ned, men i praksis kan det virke som om at forbrukslån ikke er et spesielt prissensitivt produkt, det er andre faktorer som er viktigere for kunden, som for eksempel hvor enkelt og raskt det er å få innvilget lånet, hvor hurtig man kan ha pengene på konto og ikke minst hvor mye banken er villige til å låne ut.

Renten bestemmes individuelt

I motsetning til boliglån der renten er mer eller mindre lik for alle med samme belåningsgrad og lånestørrelse, så blir renten på et forbrukslån fastsatt individuelt for hver låntaker. Igjen, så gjøres dette ut fra hvilken risiko banken mener det er for at akkurat du skal misligholde lånet ditt og ikke betale tilbake pengene. Det betyr også at når banken reklamerer med en nominell rente «fra» for eksempel 7%, så er det slett ikke sikkert du vil bli tilbudt denne renten, i de fleste tilfeller ender du opp med en nominell rente som er mye høyere, gjerne rundt 15%.

Slik bestemmer banken renten på et forbrukslån

Ut fra Norges Bank sin styringsrente, forventede kostnader på låneproduktet og kravet til inntjening, definerer banken et intervall de ønsker at renten som tilbys til kunden skal ligge innenfor. I dagens marked ligger dette intervallet normalt på ca. 7% – 20% for tradisjonelle forbrukslån og omkring 20% – 40% for smålån. Når du som kunde søker på et lån, oppgir du en rekke detaljer om deg selv og din privatøkonomi, som alder, inntekt, sivilstatus og så videre. Banken sender denne informasjonen videre til et kredittbyrå som foretar en kredittsjekk av deg og beregner din kredittscore. Dette er i bunn og grunn et tall som sier noe om hvor sannsynlig det er at du vil misligholde lånet. Kredittscoren baserer seg på mange faktorer, både din økonomiske situasjon, men også historiske, statistiske data på andelen personer med en tilsvarende økonomisk og personlig situasjon som deg, som fikk problemer med tilbakebetalingen av lånet.

Ut fra kredittscoren du oppnår, vil banken definere hvor sannsynlig det er at du vil misligholde lånet ditt, og renten du tilbys vil avspeile dette. Har du en solid økonomi og oppnår en høy kredittscore, kan du være heldig å bli tilbudt bankens beste rente. Har du derimot en noe mer usikker privatøkonomi og du kommer ut med en dårlig kredittscore, vil du måtte betale en mye høyere rente.